Relevansen av Guru Nanaks læresetninger for Indias økonomiske utvikling

Guru Nanak brakte dermed "likhet", "gode handlinger", "ærlighet" og "hardt arbeid" til kjernen av verdisystemet til hans tilhengere. Dette var første gang i Indias religiøse historie at "hardt arbeid" fikk en sentral plass i verdisystemet, noe som sannsynligvis hadde direkte konsekvenser for tilhengernes økonomiske velvære. Dette førte til et veldig betydelig paradigmeskifte fordi disse verdiene er en forutsetning og de viktigste determinantene for entreprenørskap og økonomisk velstand. Noe som ligner protestantisme hvis verdisystem ifølge Max Weber ga opphav til kapitalismen i Europa.

I mine yngre dager lurte jeg på hvorfor sikh-bryllup ikke tar hensyn til muhurat eller lykkebringende dag og finner vanligvis sted i helger og helligdager. Hvorfor jeg ikke ser en sikh som tigger på gaten. Hva er så bra med Punjab at til tross for at det er en liten stat, er det brødkurven til et så stort land som India. Hvorfor grønn revolusjon kunne finne sted bare i Punjab? Hvorfor kommer mer enn 40 % av Indias NRI-er fra Punjab? Felleskjøkkenene Ønsker av Gurudwaras har alltid fascinert meg for sin universelle egalitære tilnærming.

ANNONSE

Mer jeg fordyper meg i disse, mer ærer og beundrer jeg dypt Guru Nanak for hans sosiale filosofi og lære.

Det indiske samfunnet på hans tid var plaget med flere sosiale problemer inkludert føydale økonomisk relasjoner i samfunnet. Kastesystemet og uberørbarheten var utbredt og hadde ikke klart å tilby et verdig liv til en betydelig del av den indiske befolkningen. Prester var mektige og var mellommenn mellom gud og vanlige mennesker. Karma betydde vanligvis bare å utføre ritualer. Å være religiøs innebar å trekke seg tilbake fra fellesskapet, ''andre verdslighet'' og slavisk hengivenhet.

Som en guru eller lærer viste han en vei ut av disse til folket. Karma for ham betydde god handling i stedet for å utføre ritualer. Religiøse ritualer og overtro har ingen verdi. Han tilbød verdighet til menneskene i samfunnets lavere trinn ved å understreke at alle er like. Den egalitære praksisen til Langar eller felleskjøkkenet utfordret direkte uberørbarhet og kastesystem. Prester var irrelevante da alle har direkte tilgang til Gud. Å være religiøs betydde ikke å trekke seg ut av samfunnet og bli en sadhu. Snarere leves et godt liv innenfor og som en del av fellesskapet.

For å komme nær guden trenger man ikke vende seg bort fra det vanlige livet. Snarere bør man bruke det vanlige livet og behandle alle likt som en måte å komme nærmere Gud på. Måten å leve et godt liv på er å leve ærlig og jobbe hardt.

Guru Nanak brakte dermed "likhet", "gode handlinger", "ærlighet" og "hardt arbeid" til kjernen av verdisystemet til hans tilhengere. Dette var første gang i Indias religiøse historie at "hardt arbeid" fikk en sentral plass i verdisystemet, noe som sannsynligvis hadde direkte konsekvenser for tilhengernes økonomiske velvære. Dette førte til et veldig betydelig paradigmeskifte fordi disse verdiene er sine qua non og de viktigste determinantene for entreprenørskap og økonomisk velstand. Noe som ligner protestantisme hvis verdisystem ifølge Max Weber ga opphav til kapitalismen i Europa.

Dette svarer muligens på spørsmål i åpningsparagrafen min.

Kanskje vil innprenting og internalisering av Guru Nanaks lære og verdenssyn under den primære sosialiseringen bidra til å bygge et humant verdisystem som bidrar til Indias økonomiske vekst og velstand.***

Gurpurab-hilsener på 549th fødselsdag for Guru Nanak Dev ji – 23. november 2018.

***

Forfatter: Umesh Prasad

Forfatteren er en alumnus ved London School of Economics og en tidligere akademiker basert i Storbritannia.

Synspunktene og meningene som uttrykkes på denne nettsiden er utelukkende de fra forfatteren(e) og andre bidragsyter(e), hvis noen.

ANNONSE

2 KOMMENTARER

  1. Veldig pent skildret filosofien til Guru Nanak Dev ji som ikke bare var en hellig, men en sosialist i virkelig forstand. Han tok sterkt til orde for universell enhet forkastet alle typer ulikhet sosial og økonomisk og det også ved å leve et vanlig og enkelt liv. Jeg er enig med forfatteren i at ikke bare India, men internasjonalisering av læren hans vil bidra til å bygge et humant verdisystem på denne jorden mot en bedre verden å leve i fremtiden.

  2. Velskrevet, kort og kort, artikkelen plukket virkelig essensen av Guru Nanaks lære. Hans lære la ned fotavtrykkene for hvordan vi kan bli et bedre menneske og heve oss over fargen og tradisjonene som ødelegger selve stoffet i det å være menneske.

Forlate et svar

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

For sikkerhets skyld kreves bruk av Googles reCAPTCHA-tjeneste som er underlagt Google Personvernserklæring og Vilkår for bruk.

Jeg godtar disse vilkårene.