Det er et velkjent økonomisk prinsipp at utbygging av fysisk infrastruktur, spesielt vei og kraft, bidrar langt i å stimulere økonomisk vekst som igjen bringer inn velstand til folket. Ethvert tilskudd eller bistand til utvikling av vei- og kraftinfrastruktur bør være velkommen i interessen for velstand og velvære for folket fordi det i dette tilfellet ikke er noen mulighet for å falle i gjeldsfelle slik det skjedde i tilfelle kinesisk lån til Sri Lanka eller lån til Kina-Pakistan Economic Corridor (C-PEC) i Pakistan.
I disse dager foregår MCC Compact-godkjenningsprosessen i det nepalske parlamentet. De viktigste politiske partiene som den nepalesiske kongressen og kommunistene og deres allierte er for det, men en del av offentligheten motsetter seg det med nebb og klør ved å nå ut til folket og prøve sitt beste for å overbevise at MCC Compact ikke er bra for Nepal . Det er til og med videoer på sosiale medier som antyder verste som landing av amerikanske hærsoldater på landsbygda i Nepal. Som et resultat er et stort antall nepalesere forvirret og bekymret over fremtiden til landet deres.
Så, hva handler hele kontroversen om? Er MCC-tilskudd bra for befolkningen i Nepal? Hvorfor er det noen som er imot det?
De Millennium Challenge Corporation (MCC) er et uavhengig amerikansk bistands-, utviklingsbyrå opprettet av den amerikanske kongressen i januar 2004. Målet med MCC er å redusere fattigdom gjennom økonomisk vekst ved hjelp av partnerskap med utviklingsland som er forpliktet til godt styresett, økonomisk frihet og investering i sine borgere .
En MCC Compact betyr ganske enkelt en avtale eller traktat mellom MCC (dvs. USAs regjering) og et utviklingsland med det formål å gi et økonomisk tilskudd som skal brukes på økonomisk vekststimulerende aktiviteter som til slutt vil bidra til å redusere fattigdom.
MCC Compact Nepal er en avtale som ble signert i 2017 mellom USA og Nepal som gir 500 millioner USD (tilsvarer rundt 6000 crore nepalesiske rupier) for å forbedre vei og makt infrastruktur i Nepal. Dette beløpet er tilskudd, ikke lån, noe som betyr at det ikke er noen forpliktelse til å tilbakebetale i fremtiden, og det har ingen bindinger. Regjeringen i Nepal har forpliktet seg til å bidra med ytterligere 130 millioner USD fra sitt eget fond til dette målet.
Denne bevilgningen fra USA for utvikling av fysisk infrastruktur har blitt mulig på grunn av stolte prestasjoner (i de siste tiårene) av nepalesere i ikke-voldelig, konstitusjonell utvikling av demokratiske institusjoner basert på rettsstaten.
Det er et velkjent økonomisk prinsipp at utbygging av fysisk infrastruktur, spesielt vei og kraft, bidrar langt i å stimulere økonomisk vekst som igjen bringer inn velstand til folket. Ethvert tilskudd eller bistand til utvikling av vei- og kraftinfrastruktur bør være velkommen i interessen for velstand og velvære for folket fordi det i dette tilfellet ikke er noen mulighet for å falle i gjeldsfelle slik det skjedde i tilfelle kinesisk lån til Sri Lanka eller lån til Kina-Pakistan Economic Corridor (C-PEC) i Pakistan.
Men en parlamentarisk godkjenning er kanskje ikke nødvendig for å få et utviklingstilskudd fra et bistandsbyrå. Det er sant at MCC Compact Nepal godt kan gå videre uten parlamentarisk godkjenning, men i tilfelle fremtidige rettssaker eller forskjeller vil prosjektene sannsynligvis bli fanget i byråkratiske og rettslige prosedyrer. Eventuelle prosjektforsinkelser vil bety at prosjektresultatet ikke blir møtt i tide, noe finansieringsorganet ikke vil kunne forklare før den amerikanske kongressen. En godkjenning fra det nepalesiske parlamentet vil sette avtalen eller avtalen på nivå med en internasjonal traktat mellom to suverene land, noe som innebærer at bestemmelser i traktaten vil få forrang foran lokale lover og vedtekter som igjen vil øke muligheten for rettidig gjennomføring av prosjektene.
Selve det faktum at to hovedopposisjonspartier, dvs. Den nepalesiske kongressen og kommunistene er enige med MCC Compact, spesielt gitt det faktum at avtalen ble signert under ledelse av den ultranasjonalistiske statsministeren KP Sharma Oli skulle være god nok til at folket kunne trekke konklusjoner. Ikke mange utviklingsland får denne typen mulighet. Dette har kommet som en anerkjennelse av fredelig utvikling av demokratiske institusjoner basert på rettsstaten i Nepal. Mye mer er faktisk nødvendig å gjøre for å utvikle nepalesisk økonomi; dette MCC-tilskuddet er et lite skritt som forhåpentligvis bør bidra til å skyve hjulet i gang.
De som er motstandere er sannsynligvis fremmedfiendtlige og vil ikke at vei og strøm skal nå landlige innland. Men det virker mer sannsynlig at motstanden mot MCC Compact Nepal godt kan være en del av velkjent kinesisk rivalisering med USA. Dette er fordi to narrativer presenteres for folket.
Det første er tilfellet med kansellering av MCC Compact Sri Lanka. Styret avviklet 480 millioner dollar-avtalen med regjeringen i Sri Lanka. Fondet skulle brukes til å oppgradere transportinfrastrukturen i Colombo. Den foreslåtte avtalen hadde støtte fra den tidligere regjeringen i Sri Lanka, men den ble stemt bort i valget av Gotabaya Rajapakse som anses å være vennligere mot Kina. Det var en valgsak og prosjektet ble avviklet etter regjeringsskifte. Det er interessant å merke seg at Kina var i stand til å sikre Hambantota havn på 90 års leiekontrakt for marinebase da Sri Lanka misligholdt tilbakebetaling av lån til de kinesiske kreditorene.
Den andre saken som argumenteres for folket, er at Nepal ville blitt et annet Afghanistan hvis MCC Compact Nepal går gjennom parlamentet. Dette er latterlig fordi de politiske og sosiale kontekstene i Nepal og Afghanistan er diametralt motsatte. Nepal er en fredelig, demokratisk republikk der rettsstaten i stor grad har slått røtter. På den annen side har Afghanistan en lang historie med tilknytning til terrorgrupper. Det afghanske samfunnet er preget av stammetilhørighet og lojalitet. Dessverre har den blitt kjørt med vold og ustabilitet i lang tid. Sovjeter dro dit på åttitallet, men ble kastet ut av væpnede grupper som støttes av USA. De radikale islamistene Taliban tilranet seg makten etter avgang av sovjeter og de påfølgende dagene så vekst av terrorgrupper som resulterte i 9/11 og andre lignende terrorhendelser i USA og andre steder. USA dro dit for tjue år siden på leting etter Osama Bin Laden for å stille ham for retten. Amerikanske styrker var i stand til å kontrollere en stund, men to tiår med hardt arbeid har nå gått i vasken og vi har Taliban 2.0 nå. Det er opprørende å sammenligne Nepal med Afghanistan.
Dessuten jobber MCC mot fattigdomsbekjempelse i det minste 50 forskjellige land i verden inkludert i Ghana, Indonesia, Kenya, Kosovo, mongolia, Peru, Filippinene, Tanzania, Ukraina, osv. Alle disse landene har hatt fordeler, det burde også Nepal. Hvorfor ville Nepal alene selektivt risikere å bli et annet Afghanistan?
Det eneste mandatet som MCC Compact har i Nepal er å bygge veier og generere og levere strøm til husholdninger og industrier og bedrifter. MCC bør gjennomføre prosjektene for denne effekten akkurat slik det gjør i flere andre utviklingsland i Europa, Afrika og Asia.
***
Artikler i Nepal-serien:
| Publisert på | |
| Hvor er Nepals forhold til India på vei? | 06 juni 2020 |
| Nepalsk jernbane og økonomisk utvikling: Hva har gått galt? | 11 juni 2020 |
| MCC Compact-godkjenning i nepalesisk parlament: Er det bra for folket? | 23 august 2021 |
***
 in Pakistan.){kind=link}