Hvordan forklarer vi fullstendig overgivelse av 300,000 50,000 sterke afghanske hær fullt trent og militært utstyrt av USA før ''frivillige'' styrker på XNUMX XNUMX sterke Taliban? Hvor fikk Taliban penger og våpen for å skaffe og opprettholde sin væpnede styrke? Det er tydelig at Taliban ikke nyter støtte fra folk i Afghanistan. Så åpenbart er deres kilder til midler og våpen og forsyninger utenfor Afghanistan. Er det slik at Taliban bare er en stedfortreder eller ansikt til krefter hvis interesser ikke ble tjent med den behørig valgte afghanske regjeringen ledet av Ghani?
Interessant nok er Kina, Pakistan og Russland de eneste landene som for tiden driver sine ambassader og opprettholder diplomatisk tilstedeværelse i Afghanistan. Det er klart at de er komfortable med å jobbe med Taliban, som det fremgår av deres moderate holdning (til Taliban).
Dette kan godt være indikatoren for dagene som kommer.
Det kinesiske utenriksdepartementets talskvinne Hua Chunying sa at Kina er klar til å utvikle et vennlig og gjensidig samarbeidsforhold med Taliban og ønsker å spille en konstruktiv rolle for fred og gjenoppbygging i Afghanistan. Kina opprettholder kontakt og kommunikasjon med Taliban og andre parter på grunnlag av full respekt for Afghanistans suverenitet. Mens den pakistanske statsministeren Imran Khan sa, "det som skjer i Afghanistan akkurat nå har brutt slaveriets lenker, når du adopterer noen kultur, føler du at kulturen er høyere enn deg, og til slutt blir du blandet med den." . Umiddelbart ser det ut til at Imran Khan fordømmer amerikansk kultur og ber afghanere om å gi avkall på såkalt amerikansk slaveri.
Samspillet mellom strategiske og økonomiske interesser ser imidlertid ut til å være den definerende dynamikken.
Kina hadde gjort gode investeringer i Afghanistan. Flere kinesiske selskaper er involvert i ulike prosjekter i Afghanistan, inkludert i Aynak Copper Mine-prosjektet som er den nest største kobbergruven i verden. På grunn av politiske årsaker hadde mange av de kinesiske prosjektene i Afghanistan stoppet opp. Med Taliban i spissen for sakene i Afghanistan, kan disse kinesiske gruveprosjektene nå gjenopptas.
Enda viktigere, kinesiske mål bak Kina-Pakistan økonomiske korridor (C-PEC) kunne ikke oppfylles fullt ut uten en lignende Kina-Afghanistan økonomisk korridor (C-AfEC). Under Taliban kunne dette meget vel se dagen. Og selvfølgelig ville et stort marked for billige produkter laget av Kina være anstendig topping for kinesisk produksjonsindustri.
Med dette ville Kina gå en tomme fremover mot målet om å bli supermakt. Samtidig ville USA miste glansen.
***
