Økonomisk innvirkning av Indias COVID-19-vaksinasjon
Navngivelse: Ganesh Dhamodkar, CC BY-SA 4.0 , via Wikimedia Commons

Et arbeidspapir om økonomisk innvirkning av Indias vaksinasjon og relaterte tiltak fra Stanford University og Institute for Competitiveness ble utgitt i dag.   

I følge avisen med tittelen “Healing the Economy: Estimering av den økonomiske effekten av vaksinasjon og relaterte tiltak"

ANNONSE
  • India tok i bruk en 'Hele regjeringen' og 'Hele samfunnet'-tilnærmingen, på en proaktiv, forebyggende og gradert måte; dermed vedta en helhetlig responsstrategi for effektiv håndtering av Covid-19.  
  • India var i stand til å redde mer enn 3.4 millioner liv ved å gjennomføre den landsomfattende COVID19-vaksinasjonskampanjen i enestående skala 
  • COVID19-vaksinasjonskampanje ga en positiv økonomisk innvirkning ved å forhindre tap på 18.3 milliarder USD 
  • En netto fordel på 15.42 milliarder dollar for nasjonen etter å ha tatt i betraktning kostnadene ved vaksinasjonskampanjen 
  • Utgiftsestimat på 280 milliarder amerikanske dollar (i henhold til IMF) gjennom direkte og indirekte finansiering hadde en positiv innvirkning på økonomien 
  • Med ordninger for å støtte MSME-sektoren, ble 10.28 millioner MSME-er hjulpet, noe som resulterte i en økonomisk innvirkning på 100.26 milliarder USD (4.90 % BNP) 
  • gratis matkorn ble distribuert til 800 millioner mennesker, noe som resulterte i en økonomisk innvirkning på omtrent 26.24 milliarder dollar 
  • 4 millioner mottakere fikk arbeid som resulterte i en samlet økonomisk innvirkning på 4.81 milliarder USD 

Mye før COVID-19 ble erklært som en folkehelsenødsituasjon av WHO i januar 2020, ble prosesser og strukturer for å fokusere dedikert på ulike fasetter av pandemihåndtering på plass. India vedtok en helhetlig responsstrategi, «Hele regjeringen» og «Hele samfunnet»-tilnærming på en proaktiv, forebyggende og gradert måte for håndtering av COVID-19».  

Artikkelen diskuterer rollen til inneslutning som et tiltak for å hindre spredning av viruset. Den fremhever at, i motsetning til ovenfra-og-ned-tilnærmingen, var en nedenfra-og-opp-tilnærming avgjørende for å begrense viruset. Rapporten bemerker at robuste tiltak på bakkenivå, som kontaktsporing, massetesting, hjemmekarantene, distribusjon av essensielt medisinsk utstyr, oppgradering av helsevesenets infrastruktur og konstant koordinering mellom interessenter på senter-, delstats- og distriktsnivå, ikke bare bidro til å inneholde spredningen av viruset, men også for å styrke helseinfrastrukturen. 

Den utdyper de tre hjørnesteinene i Indias strategi – inneslutning, nødhjelpspakke og vaksineadministrasjon som var avgjørende for å redde liv og sikre økonomisk aktivitet ved å begrense spredningen av COVID-19, opprettholde levebrød og utvikle immunitet mot viruset. Arbeidspapiret bemerker videre at India var i stand til å redde mer enn 3.4 millioner liv ved å gjennomføre den landsomfattende vaksinasjonskampanjen i et enestående omfang. Det ga også en positiv økonomisk innvirkning ved å forhindre tap på 18.3 milliarder dollar. En nettofordel på 15.42 milliarder dollar oppsto for nasjonen etter å ha tatt i betraktning kostnadene ved vaksinasjonskampanjen. 

Indias vaksinasjonskampanje, verdens største, hadde en dekning på 97 % (første dose) og 1 % av (andre dose), og administrerte totalt 90 milliarder doser. For rettferdig dekning ble vaksiner gitt gratis for alle.  

Fordelene med vaksinasjon oversteg kostnadene, og kan derfor betraktes som en makroøkonomisk stabiliserende indikator i stedet for bare en helseintervensjon. Den kumulative livstidsinntekten til liv som ble reddet gjennom vaksinasjon (i den yrkesaktive aldersgruppen) beløp seg til 21.5 milliarder dollar.  

Hjelpepakken dekket velferdsbehovene til de sårbare gruppene, aldersbefolkningen, bønder, mikro-, små og mellomstore bedrifter (MSME), kvinnelige entreprenører blant andre og sikret støtte til deres levebrød. Ved hjelp av ordninger lansert for å støtte MSME-sektoren, ble 10.28 millioner MSME-er hjulpet, noe som resulterte i en økonomisk innvirkning på USD 100.26 milliarder som kommer ut til å være omtrent 4.90 % av BNP.  

For å sikre matsikkerhet ble gratis matkorn delt ut til 800 millioner mennesker, noe som resulterte i en økonomisk innvirkning på omtrent 26.24 milliarder dollar. I tillegg fikk 4 millioner mottakere ansettelse som resulterte i en samlet økonomisk innvirkning på 4.81 milliarder USD. Dette ga levebrødsmuligheter og skapte en økonomisk buffer for innbyggerne. 

Arbeidspapiret ble skrevet av Dr Amit Kapoor, foreleser, Stanford University og Dr Richard Dasher, direktør for US-Asia Technology Management Centre, Stanford University. 

***

ANNONSE

Forlate et svar

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her