Maharashtra regjeringsformasjon: Indisk demokrati på sitt beste av spenning og spenning

Denne politiske sagaen hyllet som et mestertrekk av BJP-aktivistene (og som den verste fasen av indisk demokrati av opposisjonen) reiser få spørsmål – hvorfor BJP ikke klarte å respektere sin allianse før avstemningen med Shiv Sena og vice versa? Valgresultatet viste tydelig at folk i staten hadde stemt på at både BJP og Shiv Sena skulle jobbe i partnerskap for å gi styring til staten. De kommer begge fra den samme politiske ideologien og har den felles hindutvaagendaen og hadde faktisk vært en langvarig partner. Så hva gikk galt denne gangen? Sannsynligvis ligger svaret i det udefinerte gråområdet til koalisjonsdharma.

Det nylig avsluttede forsamlingsvalget i den vestlige indiske delstaten Maharashtra ga en blandet dom. BJP dukket opp som et enkelt største parti, men folket i staten ønsket at de skulle jobbe i partnerskap med andre partier.

ANNONSE

Shiv Sena hadde vært koalisjonspartner for BJP i flere år, men de klarte ikke å finne vilkårene for forholdet denne gangen, og begge begynte etter en langvarig overveielse å se etter andre alternativer. Guvernøren ga muligheter, om enn ulikt, for partiene til å kreve flertall etter å ha bygd opp allianser, men snart ble presidentstyret pålagt basert på anbefalingene fra guvernøren.

Shiv Sena, NCP og kongressen fortsatte med diskusjonen om allianse- og regjeringsdannelse. De tok veldig lang tid, noe som er forståelig med tanke på det faktum at de ikke hadde noen forståelse før avstemningen, men da de nesten var der på randen, kom kuppet 23. november tidlig om morgenen og BJP-regjeringen ble installert av guvernøren i stor hemmelighold og hast. Støtten fra NCP som har 54 medlemmer ble hevdet å trylle frem tallene og en Alit Pawar ble sverget som viseminister.

På kvelden 23. november ble det imidlertid klart at bare 9 NCP-medlemmer støttet BJP. I så fall gjenstår det å se om den nye BJP-regjeringen i Maharashtra vinner husets tillit den 30. november.

Denne politiske sagaen hyllet som et mestertrekk av BJP-aktivistene (og som den verste fasen av indisk demokrati av opposisjonen) reiser få spørsmål – hvorfor BJP ikke klarte å respektere sin allianse før avstemningen med Shiv Sena og vice versa? Valgresultatet viste tydelig at folk i staten hadde stemt på at både BJP og Shiv Sena skulle jobbe i partnerskap for å gi styring til staten. De kommer begge fra den samme politiske ideologien og har den felles hindutvaagendaen og hadde faktisk vært en langvarig partner. Så hva gikk galt denne gangen? Sannsynligvis ligger svaret i det udefinerte gråområdet til koalisjonsdharma.

Hvem blir den første blant de likestilte og i hvilken andel skal ministerplassene deles mellom koalisjonspartnerne? Grunnloven sier bare ...''nyter husets tillit''. Tilsynelatende, som det største enkeltpartiet, insisterte BJP for å beholde CMs posisjon og tilbød ministerplasser til Shiv Sena. BJP ønsket ikke å dele CMs-innlegget som ikke var akseptabelt for Shiv Sena denne gangen. Men hvorfor? Ethvert sunt partnerskap krever tillit og gi og ta. Hvorfor stå fast for CMs innlegg? Det er tross alt bare en offentlig rolle. Eller er det mer enn det?

Rett etter innsettelsen av regjeringen sa BJP-lederen Ravishankar Prasad ''Sena-Cong-paktens konspirasjon for å kontrollere finanskapitalen''. Ikke helt sikker på konteksten, men dette utsagnet virket ved første øyekast absurd og skadelig for offentlighetens tillit. Tross alt har disse partiene styrt staten inkludert kontroll over hovedstaden. Hvorfor mente BJP at det var viktig å hindre kontrollen av hovedstaden (gjennom CMs innlegg) i hendene på Sena og Kongressen? Jada, Shiv Sena og kongressen er ikke anti-nasjonale.

Den andre dimensjonen av analysen er rollen som spilles av guvernøren (agenten til den føderale regjeringen i staten). Var det virkelig noe sammenbrudd av konstitusjonelt maskineri i staten da guvernøren anbefalte innføring av presidentens styre? Var han rettferdig og rettferdig overfor Sena-NCP-kongressen når han ga muligheter?

Hvorfor ble det utstedt en proklamasjon om å oppheve presidentregelen i de små timer og edsavleggelse utført i så hast og hemmelighold? Noen garanti for at loven vil bli opprettholdt og ingen hestehandel vil finne sted før tillitserklæring i forsamlingen en ukes tid? Svarene på disse spørsmålene kan være forskjellige avhengig av hvem du spør, men Cæsars kone må være hevet over mistanke!

***

Forfatter: Umesh Prasad

ANNONSE

Forlate et svar

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

For sikkerhets skyld kreves bruk av Googles reCAPTCHA-tjeneste som er underlagt Google Personvernserklæring og Vilkår for bruk.

Jeg godtar disse vilkårene.