Økende COVID-19-tilfeller i Kina, USA og Japan, spesielt i Kina, har ringt en alarmklokke over hele verden, inkludert i India. Det reiser et spørsmål om for mye avhengighet av antagelsen om "absolutt effektivitet" av vellykket massevaksinasjon utført i India og de fleste land i verden.
Skjønt, den nøyaktige naturen til viruset (i genomiske termer) som er ansvarlig for den nåværende situasjonen i Kina er ikke kjent, og heller ikke det sanne omfanget av dødsfall og sykehusinnleggelser, men de utgående rapportene tegner et dystert bilde som kan ha implikasjoner for resten av verden .
Det antas at den nåværende spurten godt kan være den første av de tre vinterbølgene, knyttet til massereiser før og etter kinesisk nyttårsfeiring 22. januar 2023 (et mønster som minner om den tidlige fasen av COVID-19-pandemien i 2019- 2020).
Et massivt covid-19-vaksinasjonsprogram i Kina fikk omtrent 92 % av mennesker som fikk minst én dose. Tallet for eldre i aldersgruppen 80+ (som er mer sårbare) er imidlertid mindre tilfredsstillende med 77 % (fikk minst én dose), 66 % (fikk 2nd dose), og 41 % (mottok også boosterdose).
Den andre tingen er typen vaksine som brukes til immunisering i Kina – Sinovac (også kjent som CoronaVac) som, i likhet med Indias Covaxin, er en helt inaktivert virus COVID-19-vaksine.
Den tredje egenskapen bak bakgrunnen for den nåværende økningen i tilfeller i Kina er deres strenge null-COVID-politikk som sterkt begrenset interaksjon mellom mennesker som tilfredsstillende begrenset overføringshastigheten av viruset og klarte å holde antall dødsfall på det laveste (sammenlignet med en svært store skader i India under den andre bølgen), men samtidig var nesten null interaksjon heller ikke gunstig for utviklingen av naturlig flokkimmunitet i befolkningen, og folk ble utelukkende overlatt til vaksineindusert aktiv immunitet som kan ha vært mindre effektiv mot enhver ny variant og/eller, den induserte immuniteten avtok bare etter hvert.
På den annen side, i India, i kraft av demokratiet (!), kunne den sosiale distanserings- og karantenepolitikken ikke håndheves strengt, noe som kan sies å være en av viktige årsaker bak et stort antall dødsfall under den andre bølgen. Men noen mennesker-til-folk-interaksjoner på den tiden bidro også til å generere i det minste et visst nivå av flokkimmunitet i befolkningen. Dette kan også hevdes at negativt seleksjonspress virket mot de som var genetisk disponert og ble eliminert. Dermed kan man videre argumentere for at indisk befolkning nå har en slags hybridimmunitet (kombinasjon av vaksineindusert aktiv immunitet og populasjonsflokkimmunitet).
I India ble det også brukt en kombinasjon av typer vaksiner – helt inaktivert virus (Covaxin) og rekombinant DNA i adenovirusvektor (Covishield).
Hvis den nåværende spurten i Kina skyldes utvikling og spredning av en ny variant av nytt koronavirus som har høy smittsomhet og virulens, vil først bli kjent når genomsekvenseringen er fullført og publisert. Hvis situasjonen viser seg å kunne tilskrives en ny variant som dagens vaksiner er mindre effektive mot, vil det kreve masseadministrering av en boosterdose av passende type spesielt til eldre og sårbare mennesker.
***
