Det er viktig å forstå Pakistans tilnærming til Kashmir og hvorfor Kashmiri-opprørere og separatister gjør som de gjør. Tilsynelatende holder både Pakistan og Kashmiri-separatistene fast ved at fordi Kashmir er en indisk stat med muslimsk majoritet, er Kashmirs sammenslåing med det sekulære India uakseptabelt for dem. For dem gjelder den såkalte ''to-nasjons''-teorien Kashmir, derfor bør Kashmir ifølge dem slå seg sammen med den islamske republikken Pakistan, som helt klart er et anathema til konseptet sekulært India. Er hinduer og muslimer i India to separate nasjoner? Former muslimer i verden én enkelt nasjon? Svar på disse spørsmålene er ekstremt relevante og avgjørende for den moderne verden. Enhver motstand mot opphevelse av artikkel 370 og fullstendig sammenslåing av Kashmir til det sekulære India er faktisk en stilltiende støtte til ''to-nasjoner''-teorien som hvem som helst ville gjort på egen risiko.
Flere invasjoner og tusenvis av år med regler for muslimske sultaner og keisere kunne ikke så frøene til felles disharmoni i India. Hinduer og muslimer levde fredelig sammen. Dette var tydelig synlig i 1857 da begge samfunnene kjempet mot Storbritannia sammen.
Etter 1857 vedtok den britiske regjerende dispensasjonen aggressivt ''del og hersk''-politikken for å konsolidere deres posisjon. "Separate velgere" for muslimer i India brakt inn gjennom Minto-Morley-reformen fra 1907 var den første konstitusjonelle milepælen i moderne indisk historie som anerkjente og oppmuntret tanken om at politiske interesser til muslimer i India var forskjellige fra hinduenes. Dette var det juridiske grunnlaget for ''to-nasjoner''-teorien som til slutt førte til utskjæring av India av en teokratisk islamsk nasjon. Selve premisset bak opprettelsen av Pakistan var det falske konseptet at muslimer i India danner en egen nasjon og at de ikke kunne leve sammen med hinduer til tross for at begge samfunnene ikke bare deler samme kultur og språk, men også har samme forfedre og deler. samme DNA. Pakistan var aldri en nasjon og ble dannet utelukkende på grunnlag av religion.
Ironisk nok fikk India uavhengighet først etter at den daværende Labour-regjeringen i Storbritannia fullførte opprettelsen av den islamske nasjonalstaten Pakistan på indisk jord 14. august 1947. Det var egentlig ikke en deling. Det sies at målet bak dette grepet var å ha en bufferstat mot den russiske røde hæren, men hvorvidt dette var et fornuftig strategisk trekk fra en del av Storbritannia og USA er et åpent spørsmål, spesielt med tanke på skadene påført verden av radikalismen som kommer fra Pakistan.
Det er i denne bakgrunnen man må forstå Pakistans tilnærming til Kashmir og hvorfor Kashmiri-opprørere og separatister gjør det de gjør. Tilsynelatende begge deler Pakistan og Kashmiri-separatistene holder seg i utgangspunktet til det punktet at fordi Kashmir er en indisk stat med muslimsk majoritet, er Kashmirs sammenslåing med det sekulære India ikke akseptabelt for dem. For dem gjelder den såkalte ''to-nasjons''-teorien Kashmir, derfor bør Kashmir ifølge dem slå seg sammen med den islamske republikken Pakistan, som helt klart er et anathema til konseptet sekulært India.
Er hinduer og muslimer i India to separate nasjoner? Former muslimer i verden én enkelt nasjon? Svar på disse spørsmålene er ekstremt relevante og avgjørende for den moderne verden.
Enhver motstand mot opphevelse av artikkel 370 og den fullstendige sammenslåingen av Kashmir til det sekulære India er faktisk en stilltiende støtte til "to-nasjons"-teorien som alle ville gjort på egen risiko
Tyrkia og Malaysia har sin egen agenda bak deres støtte til Pakistan i Kashmir. Begge har som mål å være ikke-arabiske islamske maktsentre. Det regressive Tyrkia, etter å ha fullstendig omgjort de gode gjerningene til Kamal Ataturk Pasha, forsøker å gjenopprette den tapte herligheten til den osmanske.
På Indias hjemmebane gjør aktivistene som Shabnam Hashmi, Anirudh Kala, Brienelle D'Souza og Revati Laul, og som nylig hadde publisert en rapport med tittelen 'Kashmir Civil Disobedience – A Citizens' Report', det samme uten å være klar over at de kan faktisk støtte tonasjonsteorien om Pakistan.
Men det mest tvilsomme og uheldige er det standpunktet som er inntatt av Arbeiderpartiets leder Jeremy Corbyn. Jeg håper at Storbritannia aldri noen gang står overfor knipen med "to-nasjoner"-teorien.
***
Forfatter: Umesh Prasad
Synspunktene og meningene som uttrykkes på denne nettsiden er utelukkende de fra forfatteren(e) og andre bidragsyter(e), hvis noen.
